Det Norske Akademis Ordbok

spant

spant 
substantiv
BØYNINGet; spantet, spanter eller spant
UTTALE[spant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk spant; trolig beslektet med spenne
BETYDNING OG BRUK
skipsbygging
 avstivende, innvendig, buet ribbe som går fra kjøl til overkant av skipssiden, og som kledningen er festet til
; tilsvarende avstiver i flyskrog
SITATER
  • med fødderne stemte mod skægtens spant han rode så sjøen fossed og brandt
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
  • spant og planker for hugget brast
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • brukne spant og baatbord
     (Sigurd Sivertsen Ramsvaag 13 1921)
  • båttypene fikk sine betegnelser enten etter antall årer eller årepar eller etter hvor mange spanter de var utstyrt med
     (Svein Molaug Vår gamle kystkultur I 104 1985)
  • overført
     
    Frankrike var i storm, skuten knaket i spantene
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 189–190 1989)