rondeau
substantiv
BØYNINGen; rondeauen, rondeauer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rondeauen
ubestemt form flertall
rondeauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råndå:´]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
metrikk
fransk diktform som består av minst 10, ofte 15, vers
(verslinjer) med 8 eller 10 stavelser i hvert (hver), vanligvis inndelt
i strofer på f.eks. 5, 3 og 5 vers(linjer), og med bare to gjennomgående
rim
1.1
musikk
formtype i 1200-tallets enstemmige sang og 1300- og 1400-tallets
polyfoni, knyttet til rondeau