romanist substantiv BØYNINGen; romanisten, romanister genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall romanisten ubestemt form flertall romanister UTTALE[romani´st] ETYMOLOGI fra fransk romaniste; jf. romanisme og suffikset -ist BETYDNING OG BRUK 1 foreldet, nedsettende tilhenger av romanisme ; papist SITAT nederlandske romanisters første famlende renessanseformer (Jens Thiis Leonardo da Vinci 110 1949) 2 jus jurist som har romerrett til spesialfag 3 filologi, språkvitenskap filolog, språkforsker som har romanske språk som emne, forskningsfelt
