Det Norske Akademis Ordbok

roer

roer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; roeren, roere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roeren
ubestemt form flertall
roere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ro med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som ror en båt
SITATER
  • roeren hadde solen i ryggen
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 23 1950)
  • roeren hviler på årene
     (Niels Fredrik Dahl Herre 84 2009)
  • den lange, smale robåten tok tolv passasjerer: seks i baugen, seks akter, med de fire roerne i midten
     (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 265 2021)
2 
idrett
 person som driver roing som sport
3 
muntlig, særlig om forhold under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–45
 person som har begynt å ro
; person som snur kappen etter vinden
SITATER
  • ja, de skulde sågar få erfare, disse «roerne» som vi kalte dem, som forsøkte å karre sig i land da naziskibet begynte å synke, at det overhodet ikke var land i sikte for dem på nogen kant
     (Finn Bø Forbuden frukt 209 1945)
  • en del «roere», tyskertøser, hirdmenn og frontkjempere som kom over [til Sverige]
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 II 46 1948)