Det Norske Akademis Ordbok

rituell

rituell 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrituelt
nøytrum
rituelt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ritue´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk rituel, fra latin ritualis, til ritus, se ritus og rite; jf. suffikset -ell
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til, har karakter av ritus
EKSEMPEL
  • rituelle handlinger
SITATER
  • ordenes mening ble oppløst i rytmer og lyder, som en bønn eller en rituell sang på et uforståelig språk
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • Gralslegendene er myter knyttet til en førkristen keltisk fruktbarhetskult hvor Gralen sannsynligvis har vært en rituell gjenstand i kulten
     (Inge S. Kristiansen Jens Bjørneboe og antroposofien 147 1989)
2 
som stemmer med god gammel skikk og bruk
; sedvanlig
 | jf. ritus
SITATER
  • det er forbi med rituelle dyder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 166)
  • man avgav sin stemme, en rituell handling som bekreftet at man var et selvstendig menneske i et noenlunde demokratisk land
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • det påkostede og rituelle festfyrverkeriet
     (Tor Ulven Avløsning 98 1993)