rite
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; riten, riter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riten
ubestemt form flertall
riter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
religion, folkloristikk
tradisjonsbestemt, ofte symbolsk kulthandling, seremoni
; sosialt og kulturelt bestemt skikk, begrunnet i tro og
tradisjon
| jf. ritus
EKSEMPEL
-
riter som markerer statusendring og livets overganger
SITATER
-
psykoterapi er moderne former for tidligere tiders riter
-
var det en form for religiøs rite(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
beboerne [i landsbyene] skulle videreutvikle dansen, språket, fortellingene, byggeskikken, ritene, det hele(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
2
overført
gjentagende handling (som følger et fast mønster og oppleves
nødvendig)
EKSEMPEL
-
han måtte løpe til jobb uten å ha gjennomført sine faste riter om morgenen
SITAT
-
hun [prøver] med vilje … å profanere mine seremonier, fjerne magien fra hver av hverdagens trøstende riter