ritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rittet, ritt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rittet
ubestemt form flertall
ritt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rit:]
ETYMOLOGI
fra tysk Ritt, verbalsubstantiv til reiten 'ri'
BETYDNING OG BRUK
1
det å ri
; (lengre) ridetur på hest eller annet ridedyr
SITATER
-
overførtrædslens ridt i drømmetågen vil du ride fri og vågen?
-
efter vel en halv times ridt
-
plutselig satte hesten av sted. Det gikk i voldsomt ritt under trærne
-
et haugtroll i lydløst ritt på sin svarte bjørn
-
[han] stormer frem i spenstige ritt på sin mytiske ganger(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
1.1
overført
det å ri
; det å ha samleie mens man sitter overskrevs på noen
SITAT
-
under hennes heseblesende og hensynsløse ritt hadde han blitt distrahert av at øre-og halssmykkene hennes gnistret og klirret(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2
idrett
konkurranse, løp på ridedyr,
sykkel eller annen gjenstand man sitter overskrevs på
| jf. sykkelritt
3
overført
målrettet, insisterende handling eller adferd
SITAT
-
lærerne er … ufølsomme paragrafryttere som kvester ungenes sjeler i sitt kjærlighetsløse ritt mot eksamen(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)