ristning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ristningen, ristninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ristningen
ubestemt form flertall
ristninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`stniŋ]
BETYDNING OG BRUK
figur, tegn og symbol som er ristet, hugget i stein
SITATER
-
ristningene [er] anderledes enn dem man kjenner fra før(Nationen 1938/210/316–17)
-
ristningen … består av en phallos med scrotum og en vulvafigur, hvor også anus er fremstilt| jf. ristning
-
[folket som hadde vært der] hadde også etterlatt seg tegn, ristninger i fjellet, for å gi noen vink om hvordan de hadde tenkt og levd(Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)