risp
substantiv
BØYNINGen; rispen, risper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rispen
ubestemt form flertall
risper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[risp]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med risp (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
skomakerfag
bektråd med bust i enden
SITAT
-
han kastede risp, han kastede staal