rispe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rispen, risper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rispen
ubestemt form flertall
risper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`spə]
ETYMOLOGI
muligens til rispe (verb)
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
oppramset munter fortelling
; ramse
SITATER
-
al slags eventyr, regler og risper
-
risper og ræggler
-
[hun] kom med morsomme risper om hvilke viderværdigheter han var dumpet op i