riksmåler substantiv MODERAT BOKMÅLen; riksmåleren, riksmålere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall riksmåleren ubestemt form flertall riksmålere FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet av riksmål med suffikset -er BETYDNING OG BRUK muntlig, sjelden tilhenger av, forkjemper for riksmål | jf. nynorsker SITAT riksmålernes steilt uforsonlige holdning (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 248 1989)