nynorsker
substantiv
BØYNINGen; nynorskeren, nynorskere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nynorskeren
ubestemt form flertall
nynorskere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
nynorskmann eller nynorskkvinne
| jf. riksmåler
SITAT
-
deretter fulgte plenumsmøtet [i Norsk språkråd 1979], og da begynte krumspringene fra samnorskfolkene med støtte fra en del nynorskere: denne liberaliseringen var imot formålsparagrafen «å fremme tilnærming»| om behandlingen av 1981-rettskrivningen for bokmål