riksspråk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd riks-
BETYDNING OG BRUK
språk som samfunnet anerkjenner som norm for landets språk
; et lands offisielle språk
| til forskjell fra dialekt
EKSEMPEL
-
gresk ble riksspråk i det som var igjen av Østromerriket, istedenfor latin
SITATER
-
[han] tror ikke lenger på gjennemførelsen av planen om ett rikssprog [i Norge](Nationen 19381302/1/1–2)
-
jf. boktittelenRiksspråk og folkemål(Einar Haugen 1969)