Det Norske Akademis Ordbok

riking

riking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rikingen, rikinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rikingen
ubestemt form flertall
rikinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`kiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rik med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 rik person
SITATER
  • et par rikinger inden ætten
     (Peter Egge Inde i Fjordene 360 1920)
  • Kastengutten … var en riking som gikk der og så på folk med store, blanke øine
     (Magnhild Haalke Åkfestet 57 1936)
  • selv om jeg ikke akkurat er noen riking, så skal jeg da kunne greie å fø [en familie]
     (Finn Halvorsen Jomfruen, helgenen og banditten 159 1959)
  • jeg vil gjerne appellere til alle landets rikinger om å lese Leonardo da Vincis livshistorie og deretter bli mesener
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • fattigfolk er dessverre som regel farlige folk for oss hvite rikinger
     (Jon Michelet Gullgutten 197 2014)