Det Norske Akademis Ordbok

rifling

rifling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; riflingen, riflinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riflingen
ubestemt form flertall
riflinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`fliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rifle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rifle
2 
(samlet) mengde av rifler i løpet på skytevåpen
SITATER
  • små rustflekker hadde ætt sig fast i riflingen
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 82 1919)
  • i geværløpet er det rifling, som gjør at kula spinner rundt sin egen akse
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
3 
svak bølgeformet bevegelse på overflaten av vann
; krusning
SITATER
  • [fembøringene synker] en liden mon dybere [i vannet] og skyver derved fine riflinger fra sig
     (Knut Hamsun Rosa 27 1908)
  • riflingen i vandet blev endda tættere
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 237 1927)