Det Norske Akademis Ordbok

krusning

krusning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krusningen, krusninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krusningen
ubestemt form flertall
krusninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kru:`sniŋ]Uttale-veiledning
VARIANTkrusing
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kruse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kruse(s), kruse seg
2 
svak bølgeformet bevegelse på overflate av vann
SITATER
  • vandet lyste blaat med en svak krusing
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 195 1930)
  • ropene når henne bare som en svak uro, som krusninger på vannspeilet
     (Karin Bang Glemte vinger 97 1951)
  • ikke så mye som en sky eller en krusning er å se
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
UTTRYKK
krusning på overflaten
overført
 mindre forstyrrelse av en ellers rolig, harmonisk tilstand eller utvikling
  • faktorer … som under andre tider vilde ha foraarsaket større prissvingninger, men nu viste der sig knapt en krusning paa overflaten av markedet
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 15.05.1914/1)
  • de indre rivninger og brytninger [må] tross alt fortone seg som krusninger på overflaten
     (John Lyng Brytningsår 99 1972)
  • jf.
     
    overfladiske krusninger
     (Berthold Grünfeld Vårt seksuelle liv 278 1979)
3 
overført
 skjelvende bevegelse i leppe, ansikt
SITAT
  • det var en liten krusning av et smil rundt farens munn
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 463 1954)