Det Norske Akademis Ordbok

krusning

krusning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krusningen, krusninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krusningen
ubestemt form flertall
krusninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kru:`sniŋ]Uttale-veiledning
VARIANTkrusing
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kruse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kruse(s), kruse seg
2 
svak bølgeformet bevegelse på overflate av vann
SITATER
  • vandet lyste blaat med en svak krusing
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 195 1930)
  • ropene når henne bare som en svak uro, som krusninger på vannspeilet
     (Karin Bang Glemte vinger 97 1951)
  • ikke så mye som en sky eller en krusning er å se
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • fjorden er rolig. Det er knapt en krusning på vannet
     (Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 113 2025)
UTTRYKK
krusning på overflaten
overført
 mindre forstyrrelse av en ellers rolig, harmonisk tilstand eller utvikling
  • faktorer … som under andre tider vilde ha foraarsaket større prissvingninger, men nu viste der sig knapt en krusning paa overflaten av markedet
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 15.05.1914/1)
  • de indre rivninger og brytninger [må] tross alt fortone seg som krusninger på overflaten
     (John Lyng Brytningsår 99 1972)
  • jf.
     
    overfladiske krusninger
     (Berthold Grünfeld Vårt seksuelle liv 278 1979)
3 
overført
 skjelvende bevegelse i leppe, ansikt
SITAT
  • det var en liten krusning av et smil rundt farens munn
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 463 1954)