rider substantiv MODERAT BOKMÅLen; rideren, ridere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall rideren ubestemt form flertall ridere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ri:`dər] ETYMOLOGI avledet med suffikset -er av ride; se ri BETYDNING OG BRUK bare i sammensetninger rytter | jf. forrider
