Det Norske Akademis Ordbok

ridehest

ridehest 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ride; se ri
BETYDNING OG BRUK
hest (av mer eller mindre spesiell type) dressert til ridning
 | til forskjell fra kjørehest, traver
SITATER
  • [vi har] faat laane … jaktvogner, ridehester, politihund, ja selv en flyvemaskin!
     (A-magasinet 28.07.1927/14)
  • alle de store château’ene hadde ridehester
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 122 1985)
  • jeg elsket ham på samme måte som jeg elsket min ridehest, mine hunder
     (Sissel Lange-Nielsen Isis-festen 142 1969)