Det Norske Akademis Ordbok

revolt

revolt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; revolten, revolter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
revolten
ubestemt form flertall
revolter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[revå´lt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk révolte, til révolter, se revoltere; jf. tysk Revolte
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 væpnet oppstand, reisning (mot makthavere, undertrykkere)
; opprør
SITATER
  • vi vilde indlede den nye [anarkistiske] æra med en liden revolte!
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 200)
  • [mullaene] har garantert tenkt tanken på at revolten kan komme og har … mottrekkene klare
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
1.1 
overført
 det å sette seg opp imot noe(n)
; indre opprør
SITATER
  • opplysningstidens revolt mot all overtro
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • [den] uaffiserte stemningen som syntes å råde …, satte hans indre i revolt
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
2 
organisert oppstand, opprør (ofte iverksatt av et militærparti) for å styrte en regjering eller forandre regjeringsformen
 | jf. statskupp