Det Norske Akademis Ordbok

revoltere

revoltere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrevolterte, revoltert, revoltering
preteritum
revolterte
perfektum partisipp
revoltert
verbalsubstantiv
revoltering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[revålte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk révolter, fra italiensk rivoltare 'gjøre opprørsk', av latin re- og volutare 'velte omkring'; jf. revolusjon
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 revolusjonere
; omstøte
; skape omveltning (i)
SITAT
  • dette, som for min nuværende betragtning vilde være revolterende
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 383)
1.1 
gjøre opprørsk
; gjøre revolusjonær
2 
gjøre revolt
; gjøre opprør
SITATER
  • overført
     
    den makabre vendingen livet har tatt uten å revoltere mot skjebnen
     (Adresseavisen 27.12.2002/16)
  • [det] verserte et rykte om at kronprins Frederik skulle stå i ledtog med de revolterende adelsmenn
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • franskmennene [har] tradisjoner for å revoltere når sentralmakten utfordrer opparbeidede sosiale og faglige rettigheter
     (glomdalen.no (Glåmdalen) 08.05.2017)