Det Norske Akademis Ordbok

revkrok

revkrok 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERrevekrok (skjult , rævkrok, rauvkrok)
ETYMOLOGI
sammensatt av rev og krok med henspilling på revens listighet; jf. revekrok; senere dels omtolket til rævkrok (jf. ræv); jf. også svensk rövkrok 'rævkrok'
BETYDNING OG BRUK
styrkeprøve som utføres ved at to legger seg andføttes på ryggen, hekter innerarmene i hverandre og spenner opp med indre ben og prøver å få tak på den andre og velte ham/henne over
SITAT
  • hertugen hadde sluttet å be ham til julegilde, etter at herr Audun i tre vintrer på rad hadde blitt mester i revkrok
     (Eystein Eggen Hov 129 1997)
UTTRYKK
spenne/bryte revkrok
  • de spente revkrok enda en stund, det dundret av tunge støvler i bakken når én slo feil
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 370 1933)
  • noen sloss og spente raukrok og dro krok
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 68)
  • drikke øl og bryte revkrok på gulvet
     (Bror Hagemann Bak lyset 85 1991)