Det Norske Akademis Ordbok

"rettslig bindende"

11 treff

  • lovbevis

    substantiv rettslig bindende bevis ...
  • avtaleslutning

    substantiv det å slutte, inngå rettslig bindende avtale ...
  • uforbindende

    adjektiv som ikke er (rettslig) bindende jf. uforbindtlig ...
  • kontraktsslutning

    substantiv det å slutte kontrakt, rettslig bindende avtale ...
  • kontraktsinngåelse

    substantiv det å inngå kontrakt, rettslig bindende avtale ...
  • love

    substantiv på tro og love ...
  • konkludent

    adjektiv som er rettslig bindende (uten at det er inngått avtale hverken skriftig eller muntlig) ...
  • avgiver

    substantiv person som avgir løfte, erklæring e.l. ...
  • anmodningsvedtak

    substantiv (politisk, ikke rettslig bindende) instruks fra storting til regjering ...
  • sluttpakke

    substantiv siste utkast til avtale (under forhandlinger), (rettslig bindende) avtale om økonomisk kompensasjon ved opphør av et arbeidsforhold jf. pakke ...
  • kontrakt

    substantiv rettslig bindende avtale (om overtagelse av rettigheter og forpliktelser), høyeste melding, som blir bestemmende for spilleomgangenkontraktbridge ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt