Det Norske Akademis Ordbok

avgiver

avgiver 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; avgiveren, avgivere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avgiveren
ubestemt form flertall
avgivere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`vgivər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av avgive (eldre, dansk form av avgi) med suffikset -er; jf. giver
BETYDNING OG BRUK
jus
 person som avgir løfte, erklæring e.l.
SITATER
  • juridisk er det ikke dokumentforfalskning hvis avgiveren av dokumentet er innforstått med innholdet og avtalen er en realitet
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 25.03.2004)
  • utsagnet må være av en slik art at det er rettslig bindende for avgiveren av utsagnet
     (lovdata.no 06.12.2018)
  • i juridisk forstand er et løfte en viljeserklæring som binder avgiveren i det øyeblikk det er oppfattet av mottakeren
     (Adresseavisen 23.02.2019/60)