Det Norske Akademis Ordbok

rettsbelæring

rettsbelæring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til belære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
jus
 lagmannens orientering for juryen om saken og de lovbestemmelser som kommer til anvendelse
SITAT
  • lagmannen hadde holdt sin omhyggelige rettsbelæring og det øyeblikket kom da lagretten skulle trekke seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet
     (Axel Kielland La oss se på saken ... 46 1958)