Det Norske Akademis Ordbok

rettkjenne

rettkjenne 
verb
UTTALE[re`t:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av rett og kjenne
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, sjelden, ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 bekrefte, stadfeste riktigheten av (en avskrift)
; verifisere
SITAT
  • søknad med rettkjente avskrifter av eksamensvitnemål og attester
     (Teknisk Ukeblad 1972/6/18/1)