rettferdiggjørelse
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rettferdiggjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
det å rettferdiggjøre(s)
2
teologi
det å rettferdiggjøre(s)
| jf. helliggjørelse
SITATER
-
[Jesus] blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse(Rom 4,25; 2011: for at vi skulle bli rettferdige)
-
«Af hvilke stykker bestaar helliggjørelsen? – kan du ogsaa svare paa det?» «Igjenfødelsen, retfærdiggjørelsen og fornyelsen.»
-
først kallelsen ved ordet, siden opplysningen, deretter i rekkefølge omvendelsen, troen, rettferdiggjørelsen; dernest helliggjørelsen