rettferdiggjøre
verb
MODERAT BOKMÅLrettferdiggjøring 
verbalsubstantiv
rettferdiggjøring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også rettferdiggjørelse
BETYDNING OG BRUK
1
frita for skyld, for berettiget anklage, bebreidelse e.l.
EKSEMPEL
-
det kan ikke rettferdiggjøre ham at han var ukjent med forholdene
SITAT
-
var hun bare opptatt av å rettferdiggjøre sine egne handlinger, i stedet for å være kritisk til dem?(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
1.1
refleksivt
rettferdiggjøre seg
bevise sin uskyld
; rense seg (for beskyldning, anklage e.l.)
SITATER
-
han [den lovkyndige] ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»(Luk 10,29)
-
hvorledes vilde De vel kunne retfærdiggøre Dem?
-
alle ordene som skal rettferdiggjøre meg – eller anklage meg, det går ofte ut på ett – synker innover og blir stille(Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
2
gjøre berettiget
SITATER
-
den forholdsvis sterke kulde utendørs vilde ha rettferdiggjort en slik ekstra stemningspause(Nationen 1939/17/2/7)
-
de sidste begivenheder retfærdiggjør tvivlen
-
Schweigaard … retfærdiggjorde [i sitt forsvar] sit ry som professor juris
-
lovbruddets alvorlighet kan neppe rettferdiggjøre den utstrakte bruken av tvangsmidler(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
det er vanskelig å rettferdiggjøre bruk av offentlige ressurser når hele oppdraget er uoffisielt(Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
3
bibelspråk, teologi
gjøre rettferdig
; gi syndsforlatelse og del i det evige liv
SITATER
-
vi [troende trodde] på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger(Gal 2,16; 2011: kjent rettferdige)
-
Luther så Guds nåde i rettferdiggjøringen av syndere som er fullstendig uverdige mottagere av en slik gave(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 319 2013)| jf. rettferdiggjørelse