Det Norske Akademis Ordbok

rettferdiggjøre

rettferdiggjøre 
verb
BØYNINGrettferdiggjøring
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
frita for skyld, for berettiget anklage, bebreidelse e.l.
EKSEMPEL
  • det kan ikke rettferdiggjøre ham at han var ukjent med forholdene
SITAT
  • var hun bare opptatt av å rettferdiggjøre sine egne handlinger, i stedet for å være kritisk til dem?
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
1.1 
refleksivt
 
rettferdiggjøre seg
 bevise sin uskyld
; rense seg (for beskyldning, anklage e.l.)
SITATER
  • han [den lovkyndige] ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»
     (Luk 10,29)
  • hvorledes vilde De vel kunne retfærdiggøre Dem?
     (Henrik Ibsen Gengangere 91 1881)
  • alle ordene som skal rettferdiggjøre meg – eller anklage meg, det går ofte ut på ett – synker innover og blir stille
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
gjøre berettiget
SITATER
  • den forholdsvis sterke kulde utendørs vilde ha rettferdiggjort en slik ekstra stemningspause
     (Nationen 1939/17/2/7)
  • de sidste begivenheder retfærdiggjør tvivlen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 287)
  • Schweigaard … retfærdiggjorde [i sitt forsvar] sit ry som professor juris
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 104)
  • lovbruddets alvorlighet kan neppe rettferdiggjøre den utstrakte bruken av tvangsmidler
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • det er vanskelig å rettferdiggjøre bruk av offentlige ressurser når hele oppdraget er uoffisielt
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
bibelspråk, teologi
 gjøre rettferdig
; gi syndsforlatelse og del i det evige liv
SITATER
  • vi [troende trodde] på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger
     (Gal 2,16; 2011: kjent rettferdige)
  • Luther så Guds nåde i rettferdiggjøringen av syndere som er fullstendig uverdige mottagere av en slik gave
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 319 2013)