Det Norske Akademis Ordbok

rettferd

rettferd 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rettferden
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rettferden
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`tfær-d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rettferdig, med tilknytning til ferd
BETYDNING OG BRUK
litterært
 rettferdighet
SITATER
  • Herren skaper rettferd, han lar alle undertrykte få sin rett
     (Sal 103,6)
  • lære den evige retfærd at kjende
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 12)
  • nu, da han [dvs. Bjerregaard] er bleven leer, er det tiden, at den sene retfærd skeer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 245)
  • i Roma tror I retfærd er at finde?
     (Henrik Ibsen Catilina 18 1875)
  • endnu er der exportforbud og retfærd i gamle Norge!
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 68 1918)
  • [ættehøvdingenes] viktigste oppgave var å sørge for fred og rettferd
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)