skarpretter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska`rpretər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især om eldre forhold
person som fullbyrder dødsdommer, især ved halshugging
| til forskjell fra bøddel, som især utfører andre former for henrettelser
2
overført, litterært
person som er ansvarlig for at noe(n) utslettes, går til
grunne
SITATER
-
jeg vil ikke være med paa at henrette den literatur, jeg selv har været med at arbejde frem. Jeg vil ikke være min egen skarpretter(Verdens Gang 28.10.1899 Henrik Ibsen)| intervju om oppropet og Bjørnstjerne Bjørnsons kamp mot landsmålspolitikken
-
jeg duer ikke til at være skarpretter