Det Norske Akademis Ordbok

retorte

retorte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; retorten, retorter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retorten
ubestemt form flertall
retorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retå`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk retorte, av senlatin retoria, til latin retortus, perfektum partisipp av retorquere, jf. retorkvere
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi, farmakologi
 glasskolbe med ombøyd hals som blir smalere mot åpningen, brukt bl.a. ved destillasjon
SITATER
  • [apotekerens] blanding i retorter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 168)
  • mengder av retorter, mortere, kolber med lange glasshalser, smeltedigler, krukker og bluss
     (Stein Ståle Åndemasken 158 1943)
  • retortens hals var bøyet og munnet ut i en klokke fylt med vann
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 61 1956)
     | jf. hals
2 
kuleformet beholder (med hals) av ildfast materiale, brukt ved tørrdestillasjon
SITAT
  • om forbrenning i biokjeler
     
    i et brennkammer med bevegelig rist er brenselets vandring gjennom kjelen mer kontrollert enn i et anlegg med retorte eller fast rist
     (energifakta.no 2014)