retorkvere
verb
BØYNINGretorkverte, retorkvert, retorkvering 
preteritum
retorkverte
perfektum partisipp
retorkvert
verbalsubstantiv
retorkvering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retårkve:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin retorquere 'bøye tilbake'; jf. fransk retorquer
BETYDNING OG BRUK
foreldet
rette (anklage, beskyldning e.l.) tilbake (mot den som
den kommer fra)
; gjengjelde (anklage, beskyldning e.l.)
SITAT
-
[det kunde ikke] falde mig ind at retorqvere beskyldningen