restaurator
substantiv
BØYNINGen; restauratoren, restauratorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
restauratoren
ubestemt form flertall
restauratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[restæura:´tor]
ETYMOLOGI
fra senlatin restaurator 'gjenoppbygger, gjenoppretter', avledet
av restaurare; se restaurere; jf. suffiksene -ator og -or; samme ord som restauratør
BETYDNING OG BRUK
kunst, arkitektur
person som har restaurering (av byggverk, kunstverk o.l.)
som spesialitet og virkefelt
SITATER
-
jf.en mængde byer kalder ham [dvs. keiser Hadrian] sin velgjører, grundlægger, restaurator og lignende
-
[professor Rupps virksomhet] som ombygger og restaurator av gamle og planlegger av nye orgler … strekker sig langt utenfor Tysklands respektive Frankrikes grenser(Aftenposten 12.04.1930/8)
-
[Giovanni] Morelli … anser … «oljemalingen» bare for en restaurators oversmøring med tykk gul ferniss, som igjen delvis er blitt fjernet
-
Santa Maria Novella’s fasade er et overbevisende eksempel på skjønnånden Albertis sjeldne evne som restaurator| i billedtekst