Det Norske Akademis Ordbok

restauratør

restauratør 
substantiv
BØYNINGen; restauratøren, restauratører
UTTALE[restæuratø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk restaurateur, fra senlatin restaurator 'en som bygger opp igjen'; jf. restaurere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
person som restaurerer (kunstverk, eldre bygning e.l.)
2 
person som (eier og) driver restaurant
SITATER
  • gamle Horcher … er en av disse sjeldne restauratører som forener en høi, international kultur med den riktige enthusiasme for sit fag
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 150 1925)
  • restauratør Kay … hadde ind- og utskjænkning av brændevin
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 69 1924)
2.1 
person som (på egne eller andres vegne) forestår serveringen i teater, forening e.l.
SITATER
  • jeg spiste ved bordet intet og gik strax hen enten til en bekjendt eller til en restaurateur
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 197)
  • badestedets restauratør
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 218)
  • italienske restauratører og norske turister hadde bastant avvikende begreper om hva som lå innenfor normal vinkonsumpsjon til lunsj
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)