Det Norske Akademis Ordbok

restauratør

restauratør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; restauratøren, restauratører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
restauratøren
ubestemt form flertall
restauratører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[restæuratø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk restaurateur, fra senlatin restaurator 'en som bygger opp igjen'; jf. restaurere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
person som restaurerer (kunstverk, eldre bygning e.l.)
2 
person som (eier og) driver restaurant
SITATER
  • restauratør Kay … hadde ind- og utskjænkning av brændevin
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 69 1924)
  • gamle Horcher … er en av disse sjeldne restauratører som forener en høi, international kultur med den riktige enthusiasme for sit fag
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 150 1925)
2.1 
person som (på egne eller andres vegne) forestår serveringen i teater, forening e.l.
SITATER
  • jeg spiste ved bordet intet og gik strax hen enten til en bekjendt eller til en restaurateur
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 197)
  • badestedets restauratør
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 218)
  • italienske restauratører og norske turister hadde bastant avvikende begreper om hva som lå innenfor normal vinkonsumpsjon til lunsj
     (Atle Næss Innersvinger 86 2002)