restauratør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; restauratøren, restauratører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
restauratøren
ubestemt form flertall
restauratører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[restæuratø:´r]
ETYMOLOGI
via fransk restaurateur, fra senlatin restaurator 'en som bygger opp igjen'; jf. restaurere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1
person som restaurerer (kunstverk, eldre bygning e.l.)
2
person som (eier og) driver restaurant
SITATER
-
gamle Horcher … er en av disse sjeldne restauratører som forener en høi, international kultur med den riktige enthusiasme for sit fag
-
restauratør Kay … hadde ind- og utskjænkning av brændevin
2.1
person som (på egne eller andres vegne) forestår serveringen
i teater, forening e.l.
SITATER
-
jeg spiste ved bordet intet og gik strax hen enten til en bekjendt eller til en restaurateur(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 197)
-
badestedets restauratør
-
italienske restauratører og norske turister hadde bastant avvikende begreper om hva som lå innenfor normal vinkonsumpsjon til lunsj(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)