Det Norske Akademis Ordbok

responsum

responsum 
substantiv
BØYNINGet; responsumet, responsumer eller responsa▵
UTTALE[respå´nsum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin responsum, substantivert perfektum partisipp nøytrum av respondere
BETYDNING OG BRUK
jus, administrasjon
 betenkning avgitt av sakkyndig person, utvalg e.l., særlig i spørsmål av rettslig betydning
EKSEMPEL
  • avgi responsum
SITAT
  • 50-mandsutvalgets responsum
     (Morgenbladet 1922/87/1/2)