Det Norske Akademis Ordbok

respondere

respondere 
verb
BØYNINGresponderte, respondert, respondering
UTTALE[respånde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin respondere, av re-, se re-, og spondere 'love'; jf. tysk respondieren
BETYDNING OG BRUK
komme med en respons
; svare
; reagere
EKSEMPEL
  • respondere på en forespørsel, en oppfordring, et krav
SITATER
  • den enes stev udgjør altid et supplerende eller responderende led til den andens foregaaende
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 8)
  • vi forespurte … Telia Norge om å avgi tilbud, men selskapet har ikke respondert
     (digi.no 07.12.1998)
  • mannen har ikke respondert på politiets gjentatte oppfordringer gjennom media til å melde seg
     (tb.no (Tønsbergs Blad) 12.10.2002)
  • jervebestanden har ikke respondert så raskt på … vernetiltak som forventet
     (Nordlys 18.02.2003/34)
  • jeg [følte] alltid en slags mild panikk når jeg merket at han ikke responderte slik jeg håpet på tilnærmelsene mine
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 28 2010)
  • av de som responderer på behandlingen, vil mer enn halvparten ha tilbakefall før det har gått to år
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2012/904)
  • Ivar responderte så slapt på mine følelser
     (Trude Marstein Egne barn 88 2022)