Det Norske Akademis Ordbok

respons

respons 
substantiv
BØYNINGen; responsen, responser
UTTALE[respå´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin responsum, substantivert perfektum partisipp nøytrum av respondere; se respondere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 responsum
EKSEMPEL
  • avgi respons
2 
reaksjon på henvendelse, oppfordring, utspill e.l.
EKSEMPEL
  • få respons på noe
SITATER
  • det [har] ikke vært noen respons til oppfordringene om vervning
     (Morgenbladet 1959/210/1/1)
  • ingenting jeg har gjort har jeg fått så mye respons på … Anmeldelser og sånn
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 620 (1974))
     | uttalt av Inger Hagerup
  • blant studenter og skoleungdom har jeg ofte opplevd at diktene mine straks blir forstått. Jeg har ikke manglet respons
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 383 1975)