respektabilitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; respektabiliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
respektabiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[respektabilite:´t]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Respektabilität, engelsk respectability, fransk respectabilité; jf. respektabel og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være respektabel
SITATER
-
dette folk, hvor respektabiliteten ruget som en lammelse
-
en direktørstilling som ville medføre den respektabilitet som bør følge med penger(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)