resonere verb BØYNINGresonerte, resonert, resonering preteritum resonerte perfektum partisipp resonert verbalsubstantiv resonering UTTALE[resone:´rə] ETYMOLOGI fra latin resonare, grunnbetydning 'klinge igjen' BETYDNING OG BRUK 1 fysikk gi resonans 1.1 om legeme svinge i takt med et annet legeme som er kommet i svingninger
