Det Norske Akademis Ordbok

reskript

reskript 
substantiv
BØYNINGet; reskriptet, reskripter
UTTALE[reskri´pt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin rescriptum, perfektum partisipp nøytrum av rescribere; av re-; se re-; og scribere 'skrive'; jf. tysk reskript
BETYDNING OG BRUK
1 
om romerske forhold
 skrivelse fra av romersk keiser som svar på forespørsel fra underordnet embetsmann (eller fra privatperson)
2 
jus, i Danmark-Norge under eneveldet
 skriftlig meddelelse eller befaling fra kongen, rettet til én eller flere bestemte personer eller myndigheter (som svar på forespørsel og vanligvis med gyldighet for et enkelt tilfelle)
 | jf. forordning
SITATER
  • skik og brug har formet et reskript med egne regler for enhver «forliebt»
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 97 1873)
     | en forskrift
  • reskriptet er utstedt til amtmannen over Bratsberg
     (A-magasinet 07.12.1929/2)