Det Norske Akademis Ordbok

resitasjon

resitasjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; resitasjonen, resitasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resitasjonen
ubestemt form flertall
resitasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resitaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin recitatio (genitiv recitationis), verbalsubstantiv til recitare, se resitere; jf. fransk récitation, tysk Rezitation
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å resitere(s)
; opplesning
; deklamasjon
SITATER
  • Mendelssohns Athalia blev udført med forbindende recitation
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 298)
  • prestens og kordrengenes enstonige recitation
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 72 1923)
  • [fremførelsen av] «Bergljot» av [Bjørnson og] Grieg. Resitasjon: Lise Fjeldstad
     (hamar-dagblad.no 11.06.2007)
  • allerede som to-åring krabbet hun opp på stolen etter at jeg hadde utført mitt deklamasjonsnummer av Terje Vigen, og repeterte resitasjonen
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • deretter overtok Biv med den norske oversettelsen, som nesten ble et antiklimaks etter Oves resitasjon
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)