Det Norske Akademis Ordbok

resitere

resitere 
verb
BØYNINGresiterte, resitert, resitering
UTTALE[resite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin recitare 'lese opp, forelese', av re-, se re-, og citare; jf. sitere; jf. fransk réciter, tysk rezitieren
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fremsi (vers, diktet tekst)
; deklamere
SITATER
  • man opfatter meget af teksten [i Mimes parti i «Siegfried»] fordi [sangeren] mere reciterer end synger, – altså gjør et stærkt skridt henimot melodramet
     (Edvard Grieg Artikler og taler 93)
  • hun reciterer usedvanlig klart og forstandig
     (Nationen 1931/95/3/7)
  • synge og resitere norske sanger
     (Nationen 1937/237/2/6)
  • jeg [kan] resitere et poetisk vers innen vi går til ro
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)