Det Norske Akademis Ordbok

residivist

residivist 
substantiv
BØYNINGen; residivisten, residivister
UTTALE[residivi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk récidiviste; avledet av recidiver (verb), av middelalderlatin recidivare 'få tilbakefall; gjenta (feil, forbrytelse)', til latin recidivus (adjektiv) 'som kommer tilbake', til recidere (verb), av re-; se re-, og cadere 'falle; inntreffe'; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person (f.eks. rusmisbruker eller forbryter) som får tilbakefall
 | jf. tilbakefallsforbryter, vaneforbryter, vanedranker
SITAT
  • dessverre er jeg på dette område en recidivist. Det er mig stadig det mest nærliggende ikke å åpne de brever jeg får, stikke dem inn i bokhyllen f. eks., og glemme dem straks
     (Aksel Sandemose En flyktning krysser sitt spor 386 1933)