Det Norske Akademis Ordbok

vaneforbryter

vaneforbryter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av vane og forbryter
BETYDNING OG BRUK
især politivesen
 person som jevnlig begår forbrytelser
; residivist
 | til forskjell fra leilighetsforbryter
SITATER
  • [politiet må] være i stand til å identifisere storforbryderne og vaneforbryderne
     (A-magasinet 02.03.1929/15)
  • en realistisk skildring av vaneforbryterens grå tilværelse
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 20 1976)
  • Arnold Olsen, vaneforbryter med liten aksjonsradius og god kjennskap til de elendige dørlåsene på mange Møllenberghus
     (Kim Småge En kjernesunn død 57 1995)