resident
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; residenten, residenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
residenten
ubestemt form flertall
residenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reside´nt]
ETYMOLOGI
via tysk Resident, fra fransk résident, av latin residens (genitiv residentis), presens partisipp av residere; se residere
BETYDNING OG BRUK
om eldre eller utenlandske forhold
(europeisk) stats representant i dens protektorat
| jf. guvernør
SITAT
-
jf.i åtte år hadde denne mannen levd i USA som illegal resident