Det Norske Akademis Ordbok

replisere

replisere 
verb
MODERAT BOKMÅLrepliserte, replisert, replisering
preteritum
repliserte
perfektum partisipp
replisert
verbalsubstantiv
replisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[replise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk replizieren, fra latin replicare 'bøye tilbake'; jf. replikk og suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
komme med svar, imøtegåelse, motinnlegg (under debatt eller diskusjon)
SITATER
  • kommandørinden … kunde ikke dy sig for at replicere til sidehugget mod Karsten
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 197)
  • – Bare ikke skjeggbustene også er et falsum, – repliserte lægen tørt
     (Stein Ståle Åndemasken 19 1943)
  • Omre repliserte … i en artikkel i Tidens Tegn
     (Philip Houm Norges litteratur. Fra 1914 til 1950-årene 440 1955)
  • replisere raskt og logisk
     (Erling Smemo Pedagogikk i praksis 68 1960)
  • jf.
     
    [Karin] kommer barfot til et finere selskap på Frogner. En kvinne repliserer: «Så gøyal du er da, uten sko.» «Jeg, nei. Jeg har bare glemt dem,» svarer hun tørt og sklir inn i selskapet
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
     | jf. replikk