Det Norske Akademis Ordbok

replikant

replikant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; replikanten, replikanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
replikanten
ubestemt form flertall
replikanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[replika´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin replicare, etter mønster av latinske (oblike) presens partisipp-former; se replisere; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
person som kommer med replikk i debatt
SITAT
  • kirkeministeren ble lokket lenger og lenger ut på det åpne hav av de hissige replikantene fra opposisjonen
     (Dagbladet 1968/108/2/5)