repetent
substantiv
BØYNINGen; repetenten, repetenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
repetenten
ubestemt form flertall
repetenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[repəte´nt]
ETYMOLOGI
via tysk Repetent, fra latin repetens (genitiv repetentis), presens partisipp av repetere; jf. repetere
BETYDNING OG BRUK