Det Norske Akademis Ordbok

renskrift

renskrift 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til renskrive; jf. skrift
BETYDNING OG BRUK
1 
det å renskrive(s)
; renskrivning
2 
det å være renskrevet
; renskrevet tilstand (eller form)
EKSEMPEL
  • et dokument i renskrift
SITAT
  • det bare bevart to satser i renskrift [av Fartein Valens ufullendte strykekvartett]
     (Bergens Tidende 12.02.2013/8)
3 
renskrevet manuskript
 | jf. rentrykk
EKSEMPEL
  • en renskrift av verket er bevart, i tillegg til kladder
SITATER
  • av hans hovedverk eksisterer der på Universitetsbiblioteket i Oslo to renskrifter
     (Wilhelm Munthe Boknåm 180 1943)
  • først 2. mai sendte [Ibsen] fra seg den siste renskriften
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 270 2010)