Det Norske Akademis Ordbok

renskrive

renskrive 
verb
ETYMOLOGI
første ledd ren
BETYDNING OG BRUK
(av)skrive (kladd, utkast e.l.) i klar og ferdig form (uten rettelser, utstrykninger e.l.)
 | jf. rentrykke
SITATER
  • jeg ble sittende igjen og renskrive mine notater
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 122 1968)
  • [hun måtte] renskrive alle manuskriptene hans – til brev, artikler og bøker
     (Richard Herrmann Victoria 332 1987)
  • renskrive en oppgave
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 94 1988)
  • meningen var å renskrive [reisedagboken] etterpå, slik han gjorde andre år
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 125 1998)